EU-datakatalogen

EU-regler og EU-data

• AI-forordningen i praksis

  Forordningen deler systemer etter risiko og legger kravene på roller, ikke på selskaper. Samme selskap kan være leverandør i ett system og ibruktaker i et annet. Siden går gjennom rollene, kravene og datoene, og hver rad peker på artikkelen i registeret.

• Personvern i EU

  Personvernet hviler på tre spørsmål som kommer igjen i hver gjennomgang: hvem bestemmer formålet, hvor havner opplysningene, og hvem fører tilsyn. Siden går gjennom alle tre, med vei til artiklene i registeret.

• Data og datastyring i EU

  De to rettsaktene handler om det samme fra hver sin kant: dataforordningen om hvem som får data ut av et produkt eller en tjeneste, datastyringsforordningen om hvordan deling organiseres når data ikke er fri. Siden går gjennom pliktene og rollene.

• Cybersikkerhet i EU

  Tre regelverk treffer samme selskap fra hver sin kant. NIS2 retter seg mot virksomheten, DORA mot finanssektoren og dens it-leverandører, cyberresiliensforordningen mot produktet. Siden skiller dem, så riktig krav havner på riktig bord.

• Bærekraft i EU-retten

  Bærekraftsreglene henger sammen i tre ledd: taksonomien definerer hva som teller, rapporteringen krever at det opplyses, og aktsomhetsplikten krever at noe gjøres med det som opplyses. Siden tar leddene ett om gangen.

• Digitale tjenester og digitale markeder

  De to rettsaktene deler arbeidet: DSA handler om hva som skjer i tjenesten, DMA om hva som skjer i markedet rundt den. Siden går gjennom pliktene på begge sider og peker på artiklene i registeret.

• Opphavsrett og KI i EU

  Trening på vernet materiale er tillatt i EU under et unntak, men ikke uten vilkår. Denne siden samler de tre reglene som avgjør spørsmålet: unntaket for tekst- og datautvinning, reservasjonen rettighetshaveren kan gjøre, og pliktene KI-forordningen legger på den som slipper en generell modell.

• Produktsikkerhet og ansvar

  Når programvare blir en del av produktet, flytter ansvaret med. Tre regelverk styrer spørsmålet i EU: den allmenne produktsikkerhetsforordningen, maskinforordningen for maskiner med styresystem, og det reviderte produktansvarsdirektivet som uttrykkelig regner programvare som produkt.

• Digitalt forbrukervern

  Den som selger digitalt innhold eller en digital tjeneste til forbruker i EU møter fire lag: avtaleretten i direktivene om digitalt innhold og varekjøp, informasjonspliktene i forbrukerrettighetsdirektivet, forbudet mot urimelig handelspraksis, og designreglene i forordningen om digitale tjenester.

• Anskaffelse av KI

  En offentlig aktør som kjøper KI er som regel bruker etter KI-forordningen, noen ganger leverandør. Forskjellen avgjør kravbildet. Denne siden går gjennom hva som hører hjemme i grunnlaget, hvilke klausuler som brukes og hvilke bevis som faktisk lar seg kontrollere.

• Markedstilsyn og CE-merking

  Regler betyr lite uten noen som prøver dem. Markedstilsynsforordningen gir myndighetene fullmaktene, tekniske kontrollorgan står for vurderingen i visse tilfeller, og sanksjonsreglene avgjør hva en svikt koster. Denne siden viser kjeden.

• Tidslinjen

  Det vanskelige med EU-retten er sjelden hva som gjelder, men når. Ikrafttredelse og anvendelse er to ulike ting, og flere rettsakter kommer i etapper. Denne siden samler datoene som styrer planleggingen og lenker til rettsakten bak hver linje.

• EU-fortalepunkter som åpne data

  Fortalepunktene forklarer hvorfor en artikkel ser ut som den gjør, og siteres daglig i tolkningsspørsmål. Her ligger de som en åpen flate: nummer, overskrift, adresse, hash og lesedato, nok til å sitere riktig og til å oppdage endringer.

• EU-tidslinjer som åpne data

  Et krav som ikke gjelder ennå planlegges annerledes enn et som gjelder i dag. Denne flaten gir datoene: når hver del av en rettsakt begynner å gjelde, hvilken artikkel som bærer datoen og hvor det står publisert.

• EU-plikter som åpne data

  Samme rettsakt legger ulike krav på ulike roller. Denne flaten gjør det søkbart: hver rad er én plikt, knyttet til en rolle, en rettsakt og en artikkel, med adressen der kravet står publisert.