Rättskällor med officiella primärkällor

Utskrivet ·

Hopp til innhold
Hopp til svaret

Norsk lovbibliotek: norske lover, tilsyn og standarder

Et norsk lovbibliotek med 21 norske lover i fem områder, 18 NS- og ISO-standarder og 12 spørsmål og svar for norske virksomheter. Hver lov bærer LOV-nummer, ansvarlig departement, tilsynsmyndighet, ikrafttredelse og lenke til den offisielle teksten på Lovdata. Ingen lovtekst er kopiert hit, og hele registeret er kontrollert mot Lovdata 2026-09-09.

Share this page

Registeret

Lover
21
Områder
5
Spørsmål og svar
12
Standarder i registeret
18
Lesedato
2026-09-09
Versjon
no-register-v1.1.0

Områder

  • Kommune og forvaltning5

    Reglene som styrer kommuner, saksbehandling, innsyn, arkiv og arealbruk. Dette er lagene en virksomhet møter så snart den er part i en sak hos det offentlige eller bygger noe.

  • Helse og medisin4

    Pliktene til helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten: forsvarlighet, taushetsplikt, journal og folkehelsearbeid.

  • Finans og hvitvasking4

    Konsesjon, kundetiltak, betalingssystemer og verdipapirhandel. Lagene gjennomfører i stor grad EU-regelverk gjennom EØS-avtalen.

  • SMB, arbeidsliv og kontrakt6

    Det små og mellomstore bedrifter møter hver uke: ansettelse og oppsigelse, ferie, avtaler, forbrukerkjøp, reklamasjon og klageorganer.

  • Personvern og tillitstjenester2

    Personopplysningsloven gjennomfører GDPR i norsk rett, og lov om elektroniske tillitstjenester gjør eIDAS-forordningen til norsk rett.

Lover

  • Kommuneloven

    LOV-2018-06-22-83I kraft: 2019-11-01Sivilombudet

    Loven regulerer kommunenes og fylkeskommunenes organisering, folkevalgte organer, saksbehandling i møter, økonomiforvaltning, internkontroll og statlig kontroll. Den avgjør hvem som kan treffe et vedtak i en kommune og hvordan vedtaket blir til.

  • Forvaltningsloven

    LOV-1967-02-10I kraft: 1970-01-01Sivilombudet

    Loven gjelder virksomheten til forvaltningsorganer og setter reglene om habilitet, veiledningsplikt, forhåndsvarsel, partsinnsyn, begrunnelse, klage og omgjøring. Den er den generelle saksbehandlingsloven i norsk forvaltning.

  • Offentleglova

    LOV-2006-05-19-16I kraft: 2009-01-01Sivilombudet

    Loven gir rett til innsyn i saksdokumenter, journaler og andre lignende registre hos forvaltningen, og angir når innsyn kan nektes. Den gjelder også for selvstendige rettssubjekter der stat eller kommune har bestemmende innflytelse.

  • Arkivlova (lov om dokumentasjon og arkiv)

    LOV-2025-06-20-96I kraft: 2026-01-01Arkivverket

    Loven pålegger offentlige organer å dokumentere virksomheten sin og å holde arkivene ordnet og forsvarlig oppbevart, og regulerer kassasjon, avlevering til Arkivverket og bevaring av privatarkiv med særlig verdi. Loven avløste arkivlova av 4. desember 1992 nr. 126, som ble opphevet 1. januar 2026.

  • Plan- og bygningsloven

    LOV-2008-06-27-71I kraft: 2009-07-01Direktoratet for byggkvalitet

    Loven styrer arealplanlegging på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og byggesaksdelen setter kravene til søknad, ansvarsrett, kontroll, ferdigattest og tilsyn. Den avgjør både hva som kan bygges hvor og hvem som svarer for byggverket.

  • Helsepersonelloven

    LOV-1999-07-02-64I kraft: 2001-01-01Statens helsetilsyn

    Loven setter pliktene til den enkelte helsearbeider: forsvarlighet, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt, opplysningsplikt og reglene om autorisasjon, lisens og tilbakekall. Pliktene følger personen, ikke bare virksomheten.

  • Pasientjournalloven

    LOV-2014-06-20-42I kraft: 2015-01-01Statens helsetilsyn

    Loven regulerer behandling av helseopplysninger i journal: hvem som kan gis tilgang, samarbeid mellom virksomheter, informasjonssikkerhet og pasientens rett til innsyn og sperring. Den gjelder ved siden av personopplysningsloven.

  • Spesialisthelsetjenesteloven

    LOV-1999-07-02-61I kraft: 2001-01-01Statens helsetilsyn

    Loven regulerer sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene, sykehusenes plikter til forsvarlige tjenester, veiledning, undervisning og forskning, samt godkjenning av virksomheter.

  • Folkehelseloven

    LOV-2011-06-24-29I kraft: 2012-01-01Folkehelseinstituttet

    Loven legger ansvaret for folkehelsearbeid på kommunen, fylkeskommunen og staten, og gir kommunen hjemler for miljørettet helsevern, oversikt over helsetilstanden og tiltak mot helseskadelige forhold.

  • Finansforetaksloven

    LOV-2015-04-10-17I kraft: 2016-01-01Finanstilsynet

    Loven regulerer konsesjon, eierkontroll, organisering, kapitalkrav, virksomhetsregler og krisehåndtering for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonsforetak.

  • Hvitvaskingsloven

    LOV-2018-06-01-23I kraft: 2018-10-15Finanstilsynet

    Loven pålegger rapporteringspliktige risikovurdering, rutiner, kundetiltak, løpende oppfølging, undersøkelse og rapportering til Økokrim, samt oppbevaring av opplysninger. Pliktene gjelder også utenfor finanssektoren, blant annet for regnskapsførere, revisorer, advokater og eiendomsmeglere.

  • Betalingssystemloven

    LOV-1999-12-17-95I kraft: 2000-04-14Norges Bank

    Loven regulerer interbanksystemer og systemer for betalingstjenester, konsesjon fra Norges Bank, og rettsvernet for avregning og oppgjør ved insolvens hos en deltaker.

  • Verdipapirhandelloven

    LOV-2007-06-29-75I kraft: 2007-11-01Finanstilsynet

    Loven regulerer investeringstjenester, verdipapirforetakenes organisering og god forretningsskikk, markedsmisbruk og innsideinformasjon, prospektplikt, løpende informasjonsplikt for noterte foretak og flaggeplikt.

  • Arbeidsmiljøloven

    LOV-2005-06-17-62I kraft: 2006-01-01Arbeidstilsynet

    Loven setter kravene til arbeidsmiljø, arbeidstid, ansettelse, midlertidig ansettelse, innleie, verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og reglene om stillingsvern. Den er den sentrale loven for enhver norsk arbeidsgiver.

  • Arbeidsmiljøloven kapittel 15 — oppsigelse og varsel

    LOV-2005-06-17-62 kap. 15I kraft: 2006-01-01Arbeidstilsynet

    Kapitlet setter kravene til drøftingsmøte før beslutning, saklig grunn, formkrav til oppsigelsen, oppsigelsesfrister, retten til å stå i stilling og fristene for forhandling og søksmål. Formfeil og manglende drøfting er de vanligste grunnene til at en oppsigelse settes til side.

  • Ferieloven

    LOV-1988-04-29-21I kraft: 1990-01-01Arbeidstilsynet

    Loven gir rett og plikt til ferie, regulerer feriepenger, opptjeningsår og ferieår, drøfting og fastsetting av ferietid, overføring av ferie og oppgjør ved opphør av arbeidsforholdet.

  • Avtaleloven

    LOV-1918-05-31-4I kraft: 1918-07-03Forbrukertilsynet

    Loven regulerer hvordan avtaler blir bindende gjennom tilbud og aksept, fullmakt, og ugyldighet ved tvang, svik, urimelighet og bristende forutsetninger. Paragraf 36 er den generelle hjemmelen for å sette til side urimelige avtalevilkår.

  • Forbrukerkjøpsloven

    LOV-2002-06-21-34I kraft: 2002-07-01Forbrukertilsynet

    Loven gjelder salg av ting til forbruker og regulerer mangel, reklamasjonsfrist, retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning. Reklamasjonsfristen er to år, og fem år for ting som er ment å vare vesentlig lenger.

  • Forbrukerklageloven

    LOV-2020-06-23-98I kraft: 2021-01-01Forbrukerklageutvalget

    Loven regulerer behandlingen av forbrukertvister i Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget: hvilke saker som kan bringes inn, mekling i Forbrukertilsynet, vedtak i Forbrukerklageutvalget og virkningen av et vedtak som ikke bringes inn for domstolene. Loven avløste forbrukerklageloven av 17. februar 2017 nr. 7.

  • Personopplysningsloven

    LOV-2018-06-15-38I kraft: 2018-07-20Datatilsynet

    Loven gjør personvernforordningen til norsk lov og fyller ut de nasjonale valgene: behandling av personopplysninger i arbeidsforhold, kameraovervåking, aldersgrense for samtykke, ytringsfrihet og forskning, samt Datatilsynets og Personvernnemndas myndighet.

  • Lov om elektroniske tillitstjenester

    LOV-2018-06-15-44I kraft: 2018-06-15Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

    Loven gjør eIDAS-forordningen til norsk rett og regulerer elektroniske signaturer, segl, tidsstempel, elektronisk registrert levering og nettstedautentisering, samt tilsynet med kvalifiserte tillitstjenesteytere.

Spørsmål og svar

Standarder

Standarder er ikke lov. De er kjøpte dokumenter fra Standard Norge som partene avtaler seg inn i, eller som forskrifter viser til. Vi gjengir betegnelse, utgave og virkeområde, aldri teksten.

Alle standarder18

Neste steg

Tre veier inn hvis dere vil bruke registeret i eget arbeid.

Start med oppgaven din